Hvor lang spilletid har et lydbånd?

For å gjøre prisestimatene enkle for både kunde og oss selv, overfører vi lydbånd til fast pris basert på fysisk spolestørrelse.  Hvor mange minutter lyd du får ut av jobben, vet vi altså ikke før jobben er gjort.

Et lydbånd har en A- og en B-side. Hver side kan ha ett eller to mono-opptak, eller ett stereoopptak. I tillegg kan opptakene  være i ulike båndhastigheter, (1 7/8 tommer/pr sek ,  3 3/4 tommer pr sek, og  7 1/2 tommer pr sek).  Som oftest er ikke dette noe problem: Et lydbånd er gjerne tatt opp med et fast antall spor, og med én hastighet.  Men det er altså fullt mulig at ett og samme bånd inneholder en blanding av mono og stereoopptak i alle tre mulige hastigheter. Et 1200 fots spolebånd kan inneholde fra 30 minutter til flere timer lydopptak, avhengig av båndhastighet og antall lydspor.

For å forenkle prosessen med digitalisering, spilles båndet av med én fast hastighet med svært høy frekvens, som tillater at vi splitter opp og justere opptakene digitalt etter overføringen, uten hørbart kvalitetstap.  Dersom en hel båndside er tatt opp med samme hastighet og antall spor, kommer det ingen pristillegg på jobben. For bånd der antall spor og hastighet varierer innen sammen båndside, vil det kunne tilkomme en kostnad for etterarbeidet.   For spesielle tekniske ønsker for digitaliseringen er det bare å ta kontakt.

Om lydbånd

Et lydbånd er en tynn plastfilm med et magnetiserbart belegg på. Lyden ble lagret ved at båndet ble ført forbi et lydhode som magnetiserte båndet forløpende. Graden av magnetisering svinger i takt med lyden.  Når opptaket spilles av, føres båndet igjen forbi lydhodet  som nå fanger opp de magnetiske signalene fra båndet og sender de videre til båndspillerens forsterker.  Båndets hastighet påvirker lydkvaliteten, men også spillelengde. Det var vanlig å kunne velge mellom tre båndhastigheter. For opptak av vanlig tale ble det gjerne valgt laveste båndhastighet for å “drøye båndet”, mens opptak av musikk gjerne ble gjort på høyere hastigheter, som gir høyere lydkvalitet.  Et lydbånd ble ofte også spilt inn i flere parallelle spor, noe som kunne doble eller firedoble lengden på opptakene.   Ler mer på Norsk Lydinstitutt’s sider her: